Nordens Tidning 1
B arn og unge som vokser opp i Norden, skal ha go
de vilkår for sine liv og gode muligheter for deltakelse på sentrale samfunnsarenaer. Unge generelt, også Den nordiske model og fremtiden unge i Norden, står overfor mange utfordringer på sin vei fra ung til voksen. En hovedutfordring er overgangen fra utdanning til arbeidsliv. Rapporten ser på politikk, tiltak og innsatser i Norden som omfatter eller er rettet spesifikt mot unge med mål om å øke gjennomføringen i utdanningssystemet og sikre inkludering i arbeidsmarkedet. – Hovedanbefalingen med hensyn til politikkutforming er å tenke helhetlig. Det innebærer å tenke livsløp og kontekst for den enkelte unge framfor innenfor sektorspesifikke ansvarsområder, sier Christer Hyggen, forsker ved Norsk institutt for forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring (NOVA). Rapporten ser på hvorvidt de eksisterende innsatsene og tiltakene kan sies å virke – og litt på hva som eventuelt virker og ikke virker, og munner ut i en rekke anbefalinger for videre forskning og politikk på feltet. Ifølge Hyggen har nyere nordisk forskning har gitt oss ganske god kunnskap og forståelse av både årsaker til og konsekvenser av unge utenfor arbeid og opplæring i Norden. – Vi kjenner til risikogrupper og omfang av utfordringene, men vi vet mindre om hvilke typer tiltak som virker, for hvem de er egnet og hvorfor noen tiltak ser ut til å virke bedre for noen grupper enn andre. Norden har et ganske unikt utgangspunkt til å lære mer, sier Hyggen. Denne rapporten er en av innsatsene som er satt i gang for å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for politikere, beslutningstakere, forskere, studenter og praktikere som jobber med unge. – Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Vi kan ikke bare kan satse på tiltak og innsatser innenfor utdanningssystemet, eller bare kan satse på tiltak i arbeidsmarkedet. Det hjelper lite å gi unge papirer på gjennomført skoleløp dersom det ikke finnes jobber til dem ved endt utdanning og det hjelper lite å bistå med jobbsøking dersom den kompetansen de unge har med seg fra utdanningen ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet, konkluderer Christer Hyggen. rapporten er utgitt av nordisk ministerråd. christer hyggen har utført oppdraget som et ledd i nOrdBuk:s arbeid. N ordisk Ministerråd har bedt mig om at forestå en strategisk analyse af arbejdslivet i Norden, herunder de strukturelle og juridiske udfordringer arbejdsmarkedet står over for i lyset af bl a udviklingen i EU, globaliseringen og migrationspresset. Jeg gennemfører i efteråret en række møder med regeringerne i alle hovedstæderne, inklusive Nuuk, Thorshavn og Marienhamn. Det er planen, at en rapport skal foreligge i forsommeren 2016. Alle taler om ”den nordiske model”, men selvom der er tale om visse ikke uvæsentlige nuancer mellem de forskellige nordiske landes forhold på arbejdsmarkedet, giver dette ikke særligt koncist definerede begreb ikke desto mindre god mening i en bredere, international sammenhæng. Det handler ikke kun om vores relativt velorganiserede og samarbejdsprægede arbejdsmarked, men også om de sociale forhold og hele den politiske kultur. Ude i verden – og faktisk også i Europa - ser man hen til de nordiske lande som en attraktiv demonstration af, at det er muligt at skabe samfund, der både er præget af mere tryghed og lighed og som samtidig ligger i toppen velstandsmæssigt. vi ved selv, at der er mange forskellige aspekter i samfundslivet og i vores historie, der bidrager til vores relative succes, og vi skal passe meget på, at vi ikke overvurderer vores egen fortræffelighed. Men det er velbegrundet at se på de kvaliteter ved vore samfund, som vi gerne vil fremtidssikre, og der er nok af tendenser - for ikke at sige trusler - som vi gør klogt i at forstå og i at forholde os proaktivt til, hvis det skal lykkes. På europæisk plan driver bl.a. principperne om arbejdskraftens frie bevægelighed og etableringsretten udviklingen i en retning, der kan udfordre modellen med fagbevægelsens og arbejdsgivernes helt afgørende rolle i udformningen af vilkårene på arbejdsmarkedet. Traditionerne er ganske enkelt anderledes i de fleste andre EU-lande, og domstolene (både EU-domstolen, EFTA-domstolen og Den europæiske Menneskerettighedsdomstol) udøver en faktisk normsættende rolle i de kendelser, de afgiver. På globalt Plan intensiveres den økonomiske konkurrence samtidig med, at det generelle migrationspres fra det fattige syd til det rige nord er en faktor, der er kommet for at blive. Det vil kræve en helt ny, intensiveret indsats, hvis vores uddannelsesmæssige standard skal opgraderes til at kunne møde denne udfordring, og vi skal være opmærksomme på den trussel imod stabiliteten og kvaliteten i vores samfund, der vil blive resultatet af passivt at lade indvandringen af lavt uddannede migranter, som ikke samles effektivt op af et organiseret arbejdsmarked, udvikle sig til en egentlig økonomisk og kulturel underklasse. Oven i alt dette er der også grund til at bruge denne strategiske analyse til at give et skub fremad i arbejdet med at fjerne forskellige grænsehindringer mellem de nordiske lande. POul nielSOn, F d danSk MiniSTer Och eu-kOMMiSSiOnär nordens tidning nr 3 | 2015 19