Nordens Tidning 1
UTBILDNING Bare et steinkast fra Gøteborg finnes
en högskoleperle i vakre omgivelser i Västra Götland. Det er februar måned og elevene som befolker Nordiska Folkhögskolan har for lengst begynt å finne seg til rette. Elevene er fordelt utover seks ulike linjer. Allmennlinje, teater, visesang, foto, film, skrivande og bildberättande. ”LÄMNA INTE BERGET!” Under lunsjen deler jeg bord med tre bildskolan-elever; Kristoffer fra Kristiansand i Norge, Petra fra Island og Ida fra Sverige. Jeg er nysgjerrig på hva som fikk dem til å velge Nordiska folkhögskolan og hvorvidt det nordiske perspektivet trumfet det faglige tilbudet og/eller omvendt. – Valget mitt var ganske impulsivt. Jeg orienterte meg i utvalget av folkehøgskoler i Sverige og falt for den fine logoen til Nordiska Folkhögskolan. Etter å ha skumlest litt info om skolen, visste jeg at det var riktig. Det nordiske perspektivet fikk meg til å innse at det kanskje ikke bare var jeg som var norsk, samtidig som jeg synes det er spennende å møte folk fra andre kulturer. Jeg likte den nordiske og flerkulturelle appellen, og tenkte ”ja, hvorfor ikke?”, sier Kristoffer. – Jeg var interessert i å følge et kunst- og bildeforløp på en folkehøgskole, men var ikke helt sikker på hvor jeg ville gå. Jeg hadde ikke så mye erfaring med denne kunstformen, men interessen var der utvilsomt, så etter å ha søkt litt rundt sendte jeg inn en søknad. Skolen ligger tett på Göteborg og for meg var det litt som å få to goder: en hyggelig skolehverdag med nye mennesker, et godt kurs og nærhet til Göteborg, svarer Ida. Petra bodde tidligere på Island og var helt sikker på at hun ville flytte til Sverige på et tidspunkt. Hun har familie i Kungälv og hun forteller om at det også kjentes betryggende å bo i nærheten av dem. Da hun var på utkikk etter bilde- og kunstskoler i området, ble Nordiska Folkhögskolan derfor et naturlig valg. Teaterlinja på rekke og rad i trappa. Ikke lenge etter vår lynhurtige fika i matsalen forflytter vi oss igjen til aulaen der vi samles til en felles snakk om blant annet det fellesnordiske og betydningen av å begå seg i det nordiske på daglig basis- språklig, så vel som kulturelt. Noen av fordelene de nevner ved å bli eksponert for dette er blant annet at de blir nysgjerrige på hverandre og den felles kulturarven vi deler. Noen vil undersøke mulighetene for å utdanne seg videre i nabolandene og andre mener vi bør kutte ut dubbing av skandinaviske serier og filmer. I tillegg nevnes SKAM som et av prakteksemplene på en økt nysgjerrighet på, i det minste, de skandinaviske nabospråkene. Andre mener også at SKAM bidro til at flere svensker freidig erklærte at de nå kunne snakke og gjøre seg forstått på flytende norsk. Under samtalen i aulaen reises det også mer kritiske vinklinger til denne veldige nordiske fokuseringen. Et perspektiv er blant annet at dette kan hindre en i å løfte blikket og se utover seg selv i større grad. Det er kloke perspektiver som løftes fram og en engasjert gjeng som tar del i samtalen fram til klokken ringer inn til lunsj. FOLKHÖGSKOLANS grunntanke bygger i stor grad på idéen om å gjennomføre ulike prosjekter av egen lyst og på eget initiativ. De tre bildeskole-elevene er generøse i sine beskrivelser av linjeleder Sanna Levelius som de uttrykker at har hatt enormt stor betydning for deres vilje til å utvikle seg og uttrykke seg i kunstfaglig sammenheng. – Hun lar oss prøve ut alt vi er nysgjerrige på med oppfording om å ”bare prøve alt”. Det åpner for full frihet i valg av materiale og uttrykksform, og hun er i det hele veldig fin i måten å henvende seg til oss på og veldig støttende på våre vegne, tilføyer Kristoffer. De tre elevene løfter også frem at bildkurset gir en unik mulighet til å spesialisere seg innenfor ulike sjangre. I tillegg til å ha Hilding Sandgren som gjestelærer denne uken, har elevene også fått prøve seg på andre uttrykk innenfor blant annet animasjon, bokbinding, tusjteknikk og fordypning i ulikt spesifikt materiale. Utover dette får de også stort spillerom og frihet til å videreutvikle selvstendige prosjekter. – Dette er en helt annen måte å arbeide på enn det klassisk-pedagogiske opplegget. Fremgangen er i stor grad drevet fram av egen lyst og vilje til å skape sitt eget uttrykk. Man er her fordi man vil være her og ikke fordi man må være her. Det kjennes veldig befriende, uttrykker Petra. Ida er enig og synes i grunnen at tiden går litt for fort her. NORDENS TIDNING 2-20 25