Nordens Tidning 1
Thorbjørn Egner –hvem er det? For en tid siden sp
urte jeg noen av mine venner i Arvika om de kjente navnet Thorbjørn Egner. Men nei, noe forklaret blikk gikk ikke å se i deres ansikter. Derimot da jeg nevnte “Karius og Baktus“, “ Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen” og “Folk og røvere i Kardemomme by” kom det liv og entusiasme i deres ansikter. Nå vet de at det er Egner som er pappa til alle disse populære figurene. Usikkerheten omkring navnet kommer vel av et kjent fenomen: Svensker leser skjelden norske forfattere, mens nordmenn ofta leser svenske. Derfor skriver jeg denne artikkelen i Nordens Tidning på norsk – vi bør jo forstå hverandres språk! TEXT: KNUT B. LYKKEN NORDENS LOKALAVDELNING I ARVIKA F 20 or norske barn som har vokst opp etter krigen, har Thorbjørn Egner vært og er fortsatt en kilde til umåtelig glede. Allerede da han så dagens lys for 100 år siden var han speciell – han ble født den 12.12. 1912 presis kl 12! Feiringen over at det er 100 år siden han ble født pågår over hele Norge under dette året, det utgis også en frimerkeserie med Egner og hans mest kjendte figurer. Jubileet er også årsaken til at “Skumringstimen” (det norske navnet på “Kura Skymning”) og Foreningen Norden i november hyller Bamsefar Egner med Klatremus i Hakkebakkeskogen i samarbeide med bibliotekene over hele Norden. Egner hører til de lykkelige kunstnere som tidlig fant sin personlige form der han kunne gi et uttømmende uttrykk for alt han har på hjertet – og det skulle vise seg at det ikke var lite... Disse egenskaper skulle gjøre ham til en gledesspreder for barn – og voksne – over hele jorden! Egner var i mangt og mye en selvlært kunstner – som kunne trekke lærdom og nordens tidning nr 1 | 2013 idéer fra alt han så omkring seg. Egner ble født på Kampen på Oslos østkant i en familie der det var mye sang og musikk. Under ungdomsårene satte han opp revyer før han begynte på sin utdannelse på Kunst og Håndverksskolen i Oslo. Etter det begynte han sin bane med kontorarbeide og vindusdekorasjon innen han i slutten av 30-årene kom fullt ferdig inn i kunstlivet med farvetresnitt som illustrasjon til bøker av kjente forfattere. bøker som kom ut under krigen – “Gamle hus i Vågå” og noe senere “Gamle hus i Rauland“. Her møtte han et landskap som bar preg av at menneskeverk og natur har grodd sammen til en enhet. I bøkene finner vi det opprinnelige og uforandrede bygde-Norge slik det hadde vært siden Farvetresnitt till Hans E. Kincks ”De fromme i Apalladelen”. NOE AV DET FØRSTE som ble kjent av Egners verk som forfatter og bildekunstner er to