Nordens Tidning 1
ved vårt innerste vesen – og kan gi støtte og trø
st i tunge situasjoner. At denne påstand er sann merket vi nordmenn i fullt mån tiden etter 22. Juli i fjor. Teaterstykkene gikk for fulle hus ved teatre over hele Norden. I Norge var det et tusen forestillinger av bare Klatremus, i hvert av de tre landene Danmark, Finland og Sverige såes stykket på omkring 300 forestillinger i hvert land og på Island ble stykket sett av 1/5 del av den totale befolkningen! Stykkene ble framført i mange andre land i Europa ja helt til Japan kom de, så vi kan påstå at Thorbjørn Egner er den eneste norske dramatiker etter Ibsen som er blitt verdenskjent! Om vi samler noen synpunkter på Egners teaterstykker, så velger jeg en liten bukett fra kjente nordiske menn, f.eks. Islands store forfatter Halldor Laxness, Nobelpristageren, sa om Kardemommebyen var det beste teaterstykke han noen gang har sett. SVERIGES STORE filmskaper og regissør, Ingemar Bergman, var sjef for Kgl. Dramatiska teatern i Stockholm. I 1966 tok han initiativet til spille Klas Klättermus på Sveriges tradisjonsrike hovedscene. Stykket ble motsatt med jubel wog ble spilt 93 ganger for fulle hus. I et avskeds intervju med Dramaten året etter felte Bergman bitre ord til myndigheter og angrep både kritiker og skuspillere for manglande interesse for barneteatret. Om Egners stykke sa Bergman: “Klas Klättermus är den beste föreställning jag hade under min tid på Dramaten. Jag såg den 15 gånger, tror jag, jämt när jag var ledsen eller arg.” Hipp hurra for Bamsefar. OGSÅ I SKOLENS VERDEN satte krigen sine spor. Da frihetens vår brøt inn over Norge i 1945, var landet anderledes enn da ble invadert fem år tidligare. Disse årene av isolasjon gjorde normenn bevisste om vår samhørighet med resten av verden. Skolens standpunkt og skjebne under okkupasjonen, med tusen lærere på tvangsarbeidsleir i Finnmark, hadde vist hva en god skole med høy etikk betyr for et folk. Mye måtte forandres, blant annet beIllustrasjon til lesebok. hövde man et helt nytt leseverk – og Egner fikk denne mastodont oppgaven. Fra begynnelsen skulle det omfatte to bind hvert skoleår i småskolen. Egners bøker kom som en hjelpende hånd til mange lærere, ikke bare ved det budskap de brakte, men også gjennom sin evne til fengsle både store og små. Det ble lettere å skape en god atmosfære i klasserommet. Bøkene ble mottat med begeistring og det ble et krav om at bokserien skulle fortsatte – tilslutt besto den av 18 bind for hele grunnskolen. Det er et utrolig imponerande verk. Bindene inneholder alle former av menneskelig aktivitet. Geografisk omfatter det hele kloden. I tid spenner det over den skrevne historien fra Sokrates’ klage over ungdomen til moderne litteratur i slutten av 70-tallet. Thorbjørn Egner arbeidet med dette leseverket i over 25 år. Han skapte et livsverk som vill leve etter ham, og som har gitt ham en evig plass i norsk skolehistorie. Kåre Siem, en av Norges beste musiker, komponister og venn av Egner gjorde en egen gallup og spurte folk om hva de likte å høre på i radioen. En eldre dame på over 80 år fikk spørsmålet: “Kjenner de Thorbjørn Egner?” “Å – Thorbjørn Egner” svarer damen og får en øm hengivenhet i øynene” Han må da være en Guds engel på jorden.” Intervjueren så vel litt forbløffet ut, for hun fortsatte: “Tenk bare på alt det denne mannen har skapt av velsignelse og glede i alle hjem i vårt eget land, i Sverige, i Danmark og ellers i alle land i verden. Selv har jeg fulgt med ham helt siden han begynte. Det har barna mine gjort, deres barn igen og nå oldebarn. Vi synger hans viser og leser hans bøker. Jo, Thorbjørn Egner må være en Guds engel på jorden. Det mener jeg så visst!” Og hun hadde så rett – det er kanske akkurat det Thorbjørn Egner var: En Guds engel på jorden. ■ Bestefar Egner får blomster. nordens tidning nr 1 | 2013 23