Nordens Tidning 1
orkan og han fikk vise hvilken multikunstner han
var. Han skrev tekstene, satte melodier til de festlige sangene, tegnet kostymene og lagde kulissene samtidig som han ville ha en finger med i det meste, ofte ble han også regissør og koreograf – han var en kunstens altmuligmann! EGNER VAR en foregangsmann på mange felt. Bjørnemors vegetariske vise – grønnsaksspisersangen – kan være en tidlig ide om at vi bør spise mindre kjøtt og mere grönsaker... Røverne i Kardemommeby kan sees som en forløper til hippie-bevegelsen. Karius. > Men det eldre gardet av alvorlige, mørkkledde menn hadde ikke dette gangsynet. En kjent mann i kringkastningen skal ha uttalt: “Hvem gidder å lage tøv for barn – når en ny arbeidsdag skal begynne?” Men programsjefen – selv en stor barnevenn – var av en annen mening. Han tok et initiativ som gjennom et lykketreff brakte radioen i kontakt med to herrer med livlige idéer: Thorbjørn Egner og Alf Prøysen. De gjorde barnetimen til barnas høydepunkt hver uke gjennom flere ti-år. Radioformen ble frigjørende for Egner, både gjennom hans egen særpregede stemme og gjennom mange av hans herlige figurer både som troll, snakkende dyr i menneskedrakt og riktige mennesker. Først dukket det opp to små tandtroll som skulle bli “troll over alle troll” i nyere norsk barnelitteratur: Karius og Baktus. De var nok populære i radioen, men når de kom i bokform med Egners geniale og farverike tegninger – tok det helt av – bøkene kom som en lykkelig vår i norsk barnebokkunst! De to tandtrollene som hakker og huserer i tennene til Jens var så festlige og farverike både på tegningene og i deres kommentarer til sine handlinger, at barna elsket dem. Når Jens endelig forstår at tannebørsten kan hjelpe ham til å bli kvitt tannverken og tandtrollene ble skyllt ut i vasken ble det en proteststorm! 22 nordens tidning nr 1 | 2013 De kostlige småtrollene som var barnas favoritter fikk ikke ende sine liv i utslagsvasken... Egner måtte simpelten forandre avslutningen av stykket. I den endelige versjonen segler de to tandtrollene lykkelige i vei på sin flåte ut i havet – mot nye eventyr... DET SKULLE VISE SEG at stykket/boken skulle bringe en revolusjon for tannhelsen i Norge. En tid etter at serien om Karius og Baktus hadde gått i radioen kom det inn et ønske fra tannlegehold om at stykket skulle komme i reprise hver måned – tannleger over hele landet hadde merket en påtaglig bedring av tannstatus hos barna! Snakk om pedagogikk uten pekefinger mentalitet! Som en takk for hva Karius og Baktus betydde for tannhelsen ble Egner beæret med ærespris både fra Dansk Tandlægeforening og den tyske tannlegeforeningen! ETTER TANNTROLLENE kom barnekomediene “Folk og røvere i Kardemommeby” og “Dyrene i Hakkebakkeskogen.” Ny revolusjon – nå på teatret! Nationalteatret, er jo skapt for fest, men de fleste av stykkene som ble satt opp fikk tilskuerne til å kjenne seg enda mindre og enda gråare. Men nå kom Thorbjørn Egner inn i teatersalongene som en vennlig og varm Går vi etter Klatremus i sømmene vill mange kanske kjenne igjen seg selv i denne optimistiske gjøgleren og kunstneren som tar dagen som den kommer og ser verdien av det nyttige i det unyttige! I “Et selvportrett” sier Egner: Det er viktig at vi som skriver for barn ikke misbruker tilliten fra barnas side ved å la tomme effekter, hat og voldsbruk dominere inneholdet for spenningens skyld – men at vi har en positiv mening med det vi skriver for barn – og at vi forsøker å skape tillit til mennesker, forståelse for og samhørighet med barn fra andre land. Egner var tidlig ute på mange områder... DISSE TEATERSTYKKENE kom til å bli riktig populære familieforestillinger, hit kom barna med foreldre og besteforeldre og alle vendte hjem nynnende på en av Egners melodier som har en tendens til å sitte i skallen på tilhøreren lang tid. Mange av sangene ble slagere og landeplager i ønskekonsertene. Og finnes det noen melodi som det er diktet så mange gratulasjonssanger til far og mor, søster og bror, tanter og onklar, kusiner og ... som “I skogen skulle være fest hos Bamsefar i lia...”? EGNER VAR av den mening at musikk gjør mere nytte enn 100 000 ord. Musikk utløser glede og menneskelighet – den rører Politi og tre røvere.