Nordens Tidning 1
Klas Klatremus. middelalderen. Vi ser de gamle, s
kakke og skjeve husene i Egnersk strek. Det var de samme miljøene Werenskjold og Kittelsen søkte seg 50 år tidligare da de skulle ha motiver til de gamle folkeeventyrene samlet av Asbjørnsen og Moe – disse illustrasjonene er fortsatt i dag klenodier i den norske folkesjelen. Studiene av landskap og arkitektur som Egner gjorde da bøkene ble til, var sikkert grunnleggende for meget av det skaperverk som han senere vant sitt navn på... BARNEBØKENE SOM kom under krigen, varslet om en renessanse for norsk barneboksproduksjon. Det var bøker som man ikke hadde opplevd siden Elsa Beskow 50 år tidligare. Borte var den grå, pessimistiske verden – nå ble verden beskrivet med ukuvelig optimisme der vennlighet og snillhet fikk dominere. Hans motto var: Bøkene skal more, glede og berike både barn og voksne – og med dette skapte han kontakt mellom generasjonene. Tenk bare på alle de gangene som vi voksne blir bett om å lese i en bok, kanskje for 27. gang, for barn eller barnebarn! Ofte er vi luta lei av boken og dens innehold. Men ikke med Egners bøker, da vokner atter humoren og livsgleden i oss mens vi leser. Kanskje beror det på forfatterens optimistiske syn: Alle er gode på bunnen! OM EGNER HADDE et motto kan det virke som om det var:”la barn være barn – i allefall til de begynner i skolen“ Han bodde i et blått hus midt i Edvard Muncks gamle hage der det etter krigen ble skapt en liten kunstnerkoloni. Her var han en lykkelig hjemmeværende kunstner med kone og med fire egne barn som alle var hans beste medarbeidere. De kom til å utgjøre et panel med frittalende forsøkskaniner til alle hans idéer. Mange av situasjonene i stykkene og eiendommelige uttrykk ble skapt i dette miljøet. Det kunne bli så som så med arbeidsro, men det gav ofta inspirasjon. Under krigen ble hjemmet og familjen viktig som en trygg enhet noe som påvirket barnas holdning både til hemmet og omverdenen. Egner klarer i noen få enkle strofer å få fram et vakkert budskap som han skrev kort etter krigen: Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg. La alle barn i verden få det like godt som jeg. Vern alle med din starke hånd mot fattigdom og død. Og hjelp små barn i alle land så ingen lider nød. La ingen krig og sult og sott få gjøre oss fortred La alle leve trygt og godt i frihet og i fred. Skulle jeg beskrive Egner med få ord, måtte det være at han personifiserte det beste av lun vennlighet og snillhet – et utrolig koselig menneske. UNDER KRIGEN og okkupasjonen av Norge forsvant de gamle barnetimene i radioen og tilslutt forsvant selve radioapparatet – det ble tyst som i graven – særlig for barna. Da freden kom og radioen atter ble en viktig faktor i det nye Norge, skulle man tro at barn ble en prioritert gruppe. nordens tidning nr 1 | 2013 21 >