Adherence ved behandling av kronikere Relasjonens
betydning i langvarige behandlingsforløp Pasienter samarbeider forbløffende godt – og skandinaver bedre enn de fleste. På den annen side vet vi at folk gjør det de selv opplever som best for dem, og det er ikke alltid det samme som vi har håpet. Ofte fører denne ikke-forventede brukermedvirkningen til at det medisinske resultatet ikke blir slik behandleren hadde regnet med. o mer langvarig behandling, jo mer gjør pasientene som de selv vil. Det er en rekke ulike årsaker til at de ikke følger behandlers anbefalinger; De glemmer medisinene sine, de opplever at de bruker for mye tid og krefter på behandlingen, de får eller frykter bivirkninger, de tror ikke på at våre råd stemmer, de skjønner ikke hva medisinene skal hjelpe for eller de føler seg rett og slett friske og reduserer derfor rutiner og medisiner på egenhånd. J Nyresviktpasienter får mange medikamenter og har ofte kost- og drikke-restriksjoner. Det er rapportert non-adherance når det gjelder medikamentbruk på mellom 25-60 prosent i ulike studier. Når det gjelder hemodialysepasienter er det oppgitt at opp til 86 prosent har problemer med å følge opp sin behandling, spesielt er det drikke- og kostrestriksjoner som det er vanskelig å følge. Det vil si at det er mer vanlig enn uvanlig å ikke følge sin behandlingsplan. På tross av dette, er det vanskelig for pasienten å medgi at ikke alt blir gjort etter anvisning. Vi kjenner tilfeller hvor det er helt åpenbart at medisinene ikke blir tatt riktig, det er mulig å se av prøvesvarene, likevel står pasienten på sitt. Det må være noe annet. Til tider fører dette nærmest til en stillingskrig mellom behandler og pasient om sannheten. Jo mer mistenksom 28 behandler blir, jo mer står pasienten på at det må være en helt annen grunn. Resultatet er at begge parter mister tillit til hverandre. For hvem har tillit til en som åpenbart lyver? Og hvem har tillit til en som kontrollerer og mistror? Denne spiralen forsterker sannsynligvis non-adherence ytterligere. Alle som har forsøkt å gjøre varige livsstilsendinger selv, vet hvor vanskelig det er. Vektreduksjon har for eksempel mange av de samme elementene som langvarige behandlinger – det er bare du selv som kan gjøre det, det krever innsikt og krefter og behandlingen tar i praksis aldri slutt. Så vet vi også at andelen som lykkes med en vektrekduksjon på over 10 prosent av BMI, er svært lav, mellom 5 og 10 prosent har opprettholdt sitt vekttap to år etter vektreduksjon. Å møte kronisk syke mennesker, krever forståelse for hvor vanskelige varige endringer er. Det mest demotiverende av alle budskap, er å bli fortalt at noe vanskelig er lett. For selv om hvert enkelt element i behandlingen er enkelt, så ber vi våre pasienter i sum om store endringer i deres liv og livsførsel. Det er mange årsaker til at pasientene ikke følger selv de beste medisin- og behandlingsplaner. Pasienter lever ganske DIALÄSEN 4.2015