tens livssituasjon, slik at vi gir informasjon og
valg som passer på hennes nivå. Vi må møte pasientene på en slik måte at de føler seg hjemme, at dette behandlingsstedet er for dem. Og vi må vise deres fremgang og gi dem informasjon og oppgaver det faktisk er mulig å mestre. Blir det for vanskelig, ligger vi foran pasienten og vi blir for ambisiøse på deres vegne. Da mister de opplevelsen av mestring og dermed motivasjon. I møte med pasienter hvor vi ser dårlig resultat, er det to nøkkelspørsmål å stille: Hva skal til for å få til endring i denne situasjonen? Og hva hindrer denne endringen i dag? Vi skal være klar over at her er det både medisinske, sosiale og psykologiske faktorer som spiller inn, så vi må lete bredt i vår samtale og analyse. Vi leter også etter noe som skal gjøres på en annen måte enn i dag – veldig ofte foreskriver man mer av det samme når noe ikke virker. Mer fosfatbindere når vi har økt dosen de siste tre kontrollene, betyr ofte at det er noe vi ikke har fanget opp. Noen har problemer med å svelge store tabletter, andre kan ha problemer med store tyggetabletter og dessuten synes noen at pillene smaker vondt. Det er heller ikke alle som har tablettene tilgjengelige når de skal spise. Alle medikament kan hos enkelte gi bivirkninger som vondt i magen og endret avføringsmønster, noe som gjør at pasienten faktisk føler seg bedre når han ikke tar medisinen. Hva en spiser er også viktig. Er kostholdet fosfatrikt hjelper ingen medisiner, så det er viktig å vite om kostholds endringer eller om pasienten akkurat nå bare spiser grøt og pizza fordi det er så godt. Let etter informasjon, den får du bare når du er ikke-dømmende og åpen for den. For pasienten er som alle oss andre, redd for å gjøre feil og enda mer redd for å innrømme feil. Vi kan aldri forutsette at pasienter forstår sitt eget beste. Vi kan heller aldri forvente at de tror på alt vi sier. Men vi kan øke forståelsen deres for at vi har et felles prosjekt og hjelpe dem med de spørsmålene de faktisk har. Adherence er helt avgjørende for å få effektiv behandling, og det er behandlers jobb å legge til rette for den. Pasienten kommer alltid til å gjøre individuelle tilpassninger, men jo mer behandlingsappratet får vite om pasientenes egne tilrettelegginger, jo mer kan vi forhindre at de gjør dårlige valg på egne vegne. Det største hinderet i mye pasientkontakt er etter vår erfaring helsepersonellets forforståelse av pasientene. Hva vi tenker om dem og deres liv og hva vi tror at de trenger å vite, står i veien for deres faktiske liv og faktiske spørsmål. Ved å bedre relasjonsforståelsen øker vi adherence og dermed effektiviteten i helsevesenet. Tekst av overlege, PhD Cecilia Montgomery Øien, St Olavs Hospital, Trondheim og cand psychol Hedvig Montgomery, egen praksis. Mejl: hedvig@montgomery.no DIALÄSEN 4.2015 • Adherence er viktig – og det er behandlers jobb å legge grunnlaget for den. Ved å forstå pasientens situasjon og tilpasse vår informasjon og våre intervensjoner i deres liv, så øker deres adherence. • Det finnes ikke en metode som virker på alle alltid. Derfor må vi se på hver pasient som sin egen historie og lete etter løsninger for akkurat ham eller henne. • Relasjon er avgjørende. Føler pasienten seg sett, forstått og møtt, gjør han langt mer som vi ønsker. • Skaff deg oversikt over alle medisiner og forståelsen av dem. Ofte bruker pasientene medisiner fra flere leger, de kan bruke naboens og ektefellens medisiner og det hender at de bruker alternative preparater. Tror du det som står i journalsystemet er sant, går du glipp av informasjon som kan være helt avgjørende. • Empati er å være detektiv – forstå den andres grunner. Pasienter lever sine liv, med private utfordringer, sorg og glede. Vi må prøve å se dette mennesket og møte disse følelsene når vi prøver å forstå hva som skjer. • Jo lengre behandlingen har vart, jo mer behov for oppfølging. Det er lett å tro at den erfarne pasienten kan og gjør alt riktig. Forskningen er helt entydig. Jo lengre et behandlingsløp har vart, jo lavere adherence. Dermed er behovet for støtte og oppfølging større. Referanser • Duncan, Barry (2005): What’s right with you: debunking dysfunction and changing your life, Health Communications inc. • McKillop G , Joy J Patients’experience and perceptions of polypharmacy in chronic kidney disease and impact on adherent behaviour. J Ren Care; 2013, 39(4):200-7 • Rifkin DE, Laws MB, Rao M et al Medication adherence behaviour and priorities among older adults with CKD: a semistructured interview study. Am J Kidney Dis; 2010, 56(3):439-46 • Hsu KL, Fink JC, Ginsberg JS et al. Self-reported Medication Adherence and Adverse Patient Safety Events in CKD. Am J Kidney Dis; 2015,May 13 (E pub ahead of print) • Palmer SC, Hanson CS, Craig JC et al Dietary and fluid restrictions in CKD: a thematic synthesis of patients views from qualitative studies. Am J Kidney Dis; 2015, 65(4):559-73 • Gosmanova EO, Kovesdy CP Adherence to antihypertensive medications: is prescribing the right pill enough? Nephrol Dial Transplant; 2014 0:1-8 • Jamal SA, Vandermeer B, Raggi P et al Effect of calcium-based versus non-calcium-based phosphate binders on mortality in patients with chronic kidney disease: an updated systematic review and meta-analysis. Lancet 2013; 382:1268-77 • KDIGO clinical practice guideline for the diagnosis, evaluation, prevention and treatment of Chronic Kidney Disease_Mineral Bone Disorder (CKD_MBD) Kidney Int Suppl 2009. 31